Jeg spiser en pære til frokost og tenker på deg.
En dame i rosa pelskåpe går forbi vinduet mitt.
Du er aldri så langt borte som når du nettopp har gått.
Etter to kopper kaffe tar jeg på meg den grå jakka og går ut.
Jeg passerer vinden, tre måker som slåss.
Vi blir alle passert av en joggende barnevogn som skrenser inn i parken.
Jeg står som frosset fast til den kalde asfalten da ekornet når sitt flateste under busshjulene.
En rødbrun flekk av pels og gnagerblod ligger igjen.
Bare halen er fortsatt bustete, jeg plukker den med meg på vei over forgjengerfeltet, den løsner fra resten av den våte flekken med det samme.
Med et papirlommetørkle gjør jeg halen ren for blod,
jeg legger lommetørklet tilbake i venstre jakkelomme,
ekornhalen i høyre.
Jeg løfter blikket og ser deg.
Ei jente i blå kåpe går ved din venstre side.
Du er aldri så langt borte som når du ikke ser meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar