på sju. Dagen var bare så vidt i gang, og jeg var allerede seint ute. Da jeg gikk hjemmefra passerte jeg den bleike damen med det svarte håret etter bare to minutter. De morgenene jeg er tidlig ute møtes vi fem minutter etter at jeg har gått ut døra. Jeg hadde dårlig tid. Jeg passerte murermannen med den lange hvite hestehalen og løp hele veien gjennom parken for å ta igjen tida.
Du veit, at tida står stille når du løper.
Jeg kommer inn på perrongen i dét toget kjører. Det forsvinner inn i tunnellen og etterlater en kollektiv pinlig stillhet som varer helt til neste tog kommer skramlende inn på stasjonen. Alle puster lettet ut og senker skuldrene da dørene åpnes, og vi kan sette oss inn så langt unna hverandre som mulig. Sjåføren mumler noe som høres ut som "bærplukk", før dørene smeller igjen og toget kjører.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar